I anledning årets sommerferieplaner om øyhopping til Hellas tenkte jeg å varme opp med et tilbakeblikk på fjorårets koseligste øyhopping-opplevelse! I fjor sommer besøkte vi Brac på bilturen vår rundt i Øst-Europa – en øyidyll jeg ikke har skrevet noe om enda, men som jeg kan anbefale på det varmeste!
Etter å ha kjørt helt fra Norge til Kroatia var vi endelig klare for å utforske vår første øy i Adriaterhavet! Vi følte oss allerede hjertelig velkommen da vi fikk øye på en mann som stod og veivet engasjert med armene idét ferja la til kai i den koselige byen, Supetar.
Brac (som uttales Bratsj) ligger midt mellom de to kjente feriestedene, Split på fastlandet og ferieøya, Hvar, men er likevel mye roligere enn begge to. Bracs beboere består av rundt 14.000 fastboende kroater og et ukjent antall slanger.
Vi hadde kun et enkelt kart å navigere etter da vi kjørte av ferja i Supetar. Uten å ha peiling på hva som befant seg på øya foreslo jeg å følge veien langs kysten østover. Her måtte det være noen koselige landsbyer vi kunne finne et rom i for natten.
Snart kom vi forbi den ene sjarmerende landsbyen etter den andre. Jeg ble virkelig betatt av de idylliske småplassene bestående av en klynge murhus med rødt tak og en liten havn med båter. Men ofte fant vi de små landsbyene nesten folketomme, merkelig nok.
Snart kom vi over bølgende åser med knallgule blomsterbusker, oliventrær og røde vamuer. Her og der lå også steinhus med frodige kjøkkenhager og oppmurede steingjerder. Det var ikke få steder jeg måtte beordre min kjære om å stoppe – snakk om magisk øyidyll!
Idét vi slynget oss oppover noen krappe svinger fikk vi øye på en knøttliten hvitmalt kirkebygning som stakk opp av vegetasjonen. Vi fant snart en smal grusvei som førte nesten frem til kirken. Ingen andre var å se. Vi snek oss gjennom porten i steingjerdet og tok en nærmere titt på det vesle gudshuset. Var det i bruk? Eller bare stod det her til pynt? Vi ante ikke, men søtt var det hvert fall!
Etter å ha krysset tvers over øya ankom vi Bol. Her visste vi at vi mest sannsynlig både kunne finne bosted og noen ålreite restauranter. Nede i sentrum gikk jeg innom et lite reisebyrå for å finne et kart over øya. Det viste seg fort at jentene bak skranken også kunne hjelpe oss med et bosted. Snart satt vi i en fin ferieleilighet hvor vi kun betalte 320 kroner for to netter.
Etter å ha bært inn bagasjen i den nye leiligheten, spaserte vi bort til sentrum. Mange av spisestedene tilbød typiske turistretter som pommes frites og biff, noe vi ikke var så interessert i. Snart fant vi imidlertid en hipp, liten fortausrestaurant med hvite sofaer og lilla neonlys. Her hadde de jammen mexicansk mat!
En unggutt kom bort til oss idét vi hadde satt oss ned. Han kikket på oss uten å si et ord, som om det var vår oppgave å starte samtalen. Det oppstod et kleint øyeblikk før vi brøt stillheten og spurte om menyen. Men menyer fantes ikke. Isteden viste unggutten oss bilder av maten på mobilen sin. Vi endte opp med chimichanga og en lokal øl hver, men jeg kan ikke si at hverken den kroatiske servicen eller maten imponerte noe særlig!
Morgenen etter var vi superklare for noen slappe timer i solen. Ikke langt unna lå en vakker strand med klart, turkist hav rett utenfor. Det var ingen på stranda da vi kom, og det kom bare et par mennesker til i løpet av dagen. Stranda hadde ikke finkornet sand, men bestod av små, hvite stein. Det var i grunn mye mer praktisk ettersom vi slapp å få sand i skoa, ørene og de elektroniske duppedingsene våre!
Øyas mest kjente strand lå heller ikke langt unna. Zlatni Rat, eller Golden Horn som den også blir kalt, er en strand formet som en spydspiss stikkende rett ut i havet. Et veldig stilig og fascinerende fenomen. Under vårt besøk der var det imidlertid ikke badevær på grunn av sterk vind, men kitesurferne så ut til å kose seg!
Mens vi bodde i Bol tok vi også noen kjøreturer rundt på øya. Vi kom blant annet over en liten plass med noen rare steinstatuer der en gjeng med snegler klamret seg fast. Her fant vi også en død slange i veikanten. Det skal visstnok være så mange slanger på øya at fastboende ikke anbefaler at man går utenfor veiene.
I Povilja på nord-østsiden av Brac prøvde vi en kveld å finne middag, men også denne landsbyen virket merkelig død. Vi innså at det kanskje fortsatt var litt tidlig i sesongen i og med at kalenderen kun viste slutten av mai. Vi tok oss likevel en vandring rundt den idylliske havna og opp til en vakker kirke, før vi kjørte videre.
I nabolandsbyen Sumartin fant vi endelig en åpen pizzeria. Men da vi satt oss ned og bestilte pizza fikk vi høre at restauranten ikke hadde mer pizza igjen! Vi endte derfor opp med en tørr spagettirett og en kjøttrik lokalrett som heller ikke kan karakteriseres som gourmetmat. Heldigvis var solnedgangen i det minste veldig flott!
Morgenen etter dro vi tilbake til Sumartin, men denne gangen for å ta ferja videre til Makarska på fastlands-Kroatia. Planen var å kjøre oppover kysten og sjekke ut en ny kroatisk øy ved navn Dugi Otok, et besøk jeg allerede har skrevet om på bloggen tidligere.
Mens vi ventet på å komme ombord rakk jeg en liten oppdagelsesferd innimellom steinhusene med grønnmalte vinduer.
Den avslappede og idylliske stemningen på Brac fikk oss begge til å ønske oss et sommerhus her. Oppholdet ga oss et deilig avbrekk fra både trafikk, kjederestauranter og turistmasser. Det eneste vi ville savnet ved å bo her over lengre tid er nok grønnsaksbasert mat!
Les andre Kroatia-innlegg:
– Øyutforskning på Dugi Otok
– Den sjarmerende gamlebyen i Split
– Nydelig fosslandskap i Plitvice Nasjonalpark
The post Øyhopping til Brac (Kroatia) – tilbakeblikk på fjorårets sommerferie appeared first on Hamaca Reiseblogg.