Jeg har vært på oppdagelsesferd på Gili Air sammen med en grønn sykkel og et rødt Olympus-kamera – både over og under havets overflate!
Mitt beste Gili-tips er å komme seg opp av senga når hanen i nabohuset galer klokken syv om morgenen. Det er på denne tiden temperaturen er behagelig, den lave sola gir et nydelig fotolys og de andre turistene befinner seg i drømmeland.
Mitt nest beste Gili-tips er å leie en sykkel – MED tjukke dekk! Selv leide jeg en en koselig knallgrønn sykkel med kurv foran for 17 kroner dagen. Jeg var superfornøyd helt til jeg kom 150 meter nord for bungalowen min.
Der var veien av sand. Dyp sand. Og jeg hadde smale hjul.
Jeg endte med og måtte trille sykkelen mye av veien rundt øya, men likevel greide ikke sanda å ødelegge turen min. Landskapet var nydelig. Naturen var grønn. Havet var blått. Bostedene og restaurantene langs veien var idylliske. Og jeg hadde det topp!
På nordenden av øya nøt jeg en folketom strand og litt morgenvassing.
Bortsett fra et par A-mennesker som spiste dagens første måltid, var øya merkelig stille.
Iskaffe, morgensol, bølger og en myk solseng… en perfekt måte å starte dagen!
På vestsiden av Gili Air lå det spredte bosteder og fargerike strandrestauranter mellom furutrærne.
Noen foretrakk visst hotellbassenget fremfor stranda 50 meter unna – ikke skjønner jeg hvorfor men!
Postkortperfekt strand!
Fra tid til annen møtte jeg øyas taxiservice – hestekjerra!
På vestsiden er sjøutsikten mot naboøya, Gili Meno.
Legend er øyas reggaebar.
Jo lengre ned på vestsida jeg syklet, jo mindre bebyggelse ble det.
Her fant jeg tidenes største edderkopp! Den var seriøst på størrelse med hånda mi! Skummelt!
Jeg fant også et noe uvanlig tre – et flippflopptre!
“Live simply!”
Også var jeg tilbake ved havna der vi kom dagen før. Her var det endelig mulig å sykle normalt igjen!
Snorkling og undervannsfoto
Etter sykkelturen var jeg VELDIG klar for et bad. Temperaturen begynte å bli ubehagelig høy. Godt ikke havet var langt unna!
Endelig kunne jeg også få prøvd ut en ny lekekamerat – undervannskameraet, Olympus TG-3! Da jeg dykket i Egypt i september irriterte jeg meg grønn fordi jeg ikke hadde med meg undervannskamera. Men nå hadde jeg lært! Før jeg reise var Olympus snille og lånte meg et knallrødt kamera med en liten ringblits utenpå.
Sammen med svenske Linnea svømte jeg ut fra stranda med høye forventninger. Før jeg dro hørte jeg at Indonesia kunne tilby noen av verdens beste snorkle- og dykkesteder. Jeg skjønte imidlertid fort at dette ikke var ett av dem. Korallene var veldig bleket. Bortsett fra noen fisker her og der var det dessverre ikke noe yrende dyreliv slik jeg tidligere har sett i Egypt og på Filippinene.
Jeg elsket likevel å være omgitt av den turkise sjøfargen man finner på denne kanten av verden. Og ikke minst bade i et hav som ikke gir deg kuldegrøssninger på kroppen. Vanntemperaturen må ha vært godt oppunder 30 grader. Sjøen føltes nesten ikke avkjølende i det hele tatt!
TG-3’n viste seg å levere overraskende bra kvalitet også! Det føles først litt merkelig å ta med et kamera under vann. Vi lærer jo i utgangspunktet at tekniske duppeditter ikke hører til i det våte element, og det var lenge siden sist jeg hadde brukt et undervannskamera. Men snart knipset jeg i vei på alt som rørte seg. Kameraet responderte stort sett veldig raskt og kunne ta seriebilder uten problem. Det sterke lyset gjorde det likevel litt vanskelig å se hva som foregikk på skjermen mens jeg fotograferte. Derfor tok jeg en god del flere bilder enn jeg egentlig trengte.
Sikten i havet gjorde også at kameraet ikke alltid greide å fokusere riktig. Men alt i alt vil jeg si at dette er et flott og kompakt actionkamera som passer fint som et tilleggskamera på reisen!
Tid for en siesta!
–
Jeg har også filmet en del fra oppholdet på Gili Air. Forhåpentligvis kan jeg få ut en filmsnutt og litt praktisk info om ikke så altfor lenge også =)
Les også om bosted og ankomst på Gili Air
The post Gili-sightseeing med sykkel og snorkel appeared first on Hamaca Reiseblogg.
.jpg)
.jpg)
